Stillhet som vei til Gud

Blant kristne har stillheten vært flittig brukt som en vei til Gud.

Man har søkt seg til øde og stille steder. Man har vandret lenge i taushet. Man har bedt bønner uten ord.  

Klosterbevegelsen har vært den viktigste stillhetstradisjonen i kristendommen siden den oppstod i Egypts ørken på 200-tallet. I dag finnes kristne klostre i hele verden, der nonner og munker fortsatt lever med stillheten som en viktig del av hverdagen.

Pilegrimstradisjonen har også vært en viktig vei til et stillere liv. På reise mot hellige steder får pilegrimen god tid til å bli kjent med stillheten. Å være underveis er like viktig som selve målet. Og uansett hvor målet er, er stillheten med på veien.

Opp gjennom tiden er det utviklet forskjellige metoder og praksiser blant medvandrerne på stillhetens vei. Tradisjonen etter Ignatius av Loyola er en av disse. Den forklarer hvordan stille stunder med meditasjon og ettertanke kan være en vei til Gud. 

En «Ignatiansk» tilnærming til troen er i dag en grunnstein i åndelig veiledning og sjelesorg.

En annen viktig praksis er den «kontemplative». I denne tradisjonen legges det vekt på at stillheten lar oss hvile hos Gud, uten at vi trenger å anstrenge oss. 

Mange av dem som kalles «mystikere» har gått denne veien. Erfaringen er at i den stille, kontemplative bønnen kan sjelen bli helbredet og fornyet av den Hellige Ånd. 

Nærmere vår tid har tradisjonen for «retreat» eller «retrett» utviklet seg. Denne tradisjonen gir oss mulighet til å trekke oss tilbake fra verden, uten å gå i kloster eller gjøre lange reiser. På en kristen retreat kan man gå denne stillhetens vei i en kortere periode. 

En kristen retreat er åpen for alle, det stilles ingen krav til bekjennelse eller medlemskap i et bestemt kirkesamfunn. Man kan komme som man er, være seg selv, i stillhet. 

«Stille steder» er knyttet til disse tradisjonene, som små «klostre for vanlige mennesker», og som «hvilesteder på pilegrimens reise». Vi tilbyr en mulighet for å begynne på det som Mor Teresa kaller en «enkel vei» – en vei som begynner med stillheten:

Frukten av stillhet er bønn

Frukten av bønn er tro

Frukten av tro er kjærlighet

Frukten av kjærlighet er tjeneste

Frukten av tjeneste er fred

Tilbake ←

Foto: Kalle Punsvik