Guds taushet kan oppleves som et fravær.
Samtidig kan den også oppleves som et nærvær. Hvis Gud er stille, hvis Han befinner seg i stillheten, da er Han alltid tilstede.
Det er ingen avstand mellom Han og oss; vi befinner oss i samme rom. Derfor gir det god mening når Jesus sier:
«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matteus 28,20)
Stillheten er Guds kjærlige nærvær.
Muligheten til å kjenne dette nærværet finnes derfor over alt og alltid.
For den svenske skomakeren Hjalmar Ekström var Guds nærvær i stillheten like sikkert som en naturlov:
«Den som vil møte Gud skal bare være stille, og da er det møtet uunngåelig.» (Sitert etter Ørum, Jostein: Skjør stillhet. Verbum 2019, s. 20)
Den franske filosofen Simone Weil opplevde å bli kjent med en stillhet som var som en egen verden i verden:
En stillhet som «ikke er fravær av lyd, men et virkelig sansbart objekt, mer virkelig enn lyd. Støy, hvis det finnes, må gjennom denne stillheten før den når meg.» (Weil, Simone: Waiting for God. HarperPerennial 2009, s. 29)
Stillheten er rik på mysterier.
Det største er kanskje at Guds kjærlighet alltid brenner i våre hjerters innerste, stille rom.
Stille steder 