Når man tenker etter skjønner man at nesten alt er stillhet:

Tiden før vi blir født er stille. Tiden etter at vi dør er stille. Rommet utenfor jordkloden er stille. Rommet inni atomene er stille. 

Derfor bør vi vite å sette pris på støyen – for støyen kommer fra livet og jordkloden. Det er fantastisk at det finnes noe som beveger seg, som bryter stillhetens ensformighet. 

Men likevel bør vi også lære å elske stillheten. For dypest sett er det den som er hjemme. Livet foregår midt i det store, stille rommet. Vår støy gir ingen gjenklang i universet. Stillheten sluker alt. Vi må forstå at den er venn, ikke fiende.

Gleden ved å stenge støyen ute ligger i å komme hjem til stillheten.

Neste →