Mange lengter etter et stille sted i livet.
En stubbe ved en lysning,
et stille vann,
et bål i skoggrensen,
en klippeøy,
en hule i ørkenen,
et hellig rom.
«Vi bærer på en drøm», for å si det med Olav H. Hauge, om «ein våg vi ikkje visste um».
Men det er ikke så enkelt å finne et stille sted i en hektisk hverdag. I verste fall dukker den aldri opp, den «vågen vi ikkje visste um».
Vår tjeneste for stillheten er å tilby våre «stille steder» der man kan tre ut av hverdagen for noen dager, og la stillheten prege livet.
Et «stille sted» trenger riktig nok ikke være et lydløst sted. Barn skal få leke, bestikk skal få klirre, mennesker skal få lage lyd.
Det kan legges til rette for fellesskap og samtaler.
Men alt dette kan gjøres uten å ødelegge stedets stillhet.
Og stedets stillhet utvisker forskjellene mellom oss. Hvem vi er, hva vi mener og hva vi gjør er ikke viktig på disse stedene.
Samtidig opplever vi stillheten forskjellig. Den berører oss på ulike måter.
For noen er den et sted å møte Gud.
For andre blir det viktigste at en møter seg selv.
Det som skjer på et stille sted kan bli viktig på flere ulike måter.
Selv om vi er like i stillheten.
Stille steder 