Ja, man skulle ønske at Gud ville gripe inn i store, meningsløse lidelser.
Men samtidig tenker barbereren at det er det en dyp og viktig grunn til at Han ikke gjør det, og aldri har gjort det. Selv ikke da Han hang på korset og virkelig hadde sjansen til å bevise Sin makt gjorde Han det:
«Han gjør det ikke, Han gjorde det ikke, fordi fra det øyeblikket Han gjorde det ville Han være verdens absolutte tyrann, og vi ville være Hans slaver. Selv dem som hatet Ham og hatet hverandre og hatet sine egne sjeler måtte da ha trodd på Ham. Fra det øyeblikket ville det være umulig at vi ved kjærlighet kunne være bundet til Ham, og Han til oss, og vi til hverandre.»(ibid., s. 295)
Gud er stille for kjærlighetens skyld.
Stillheten er et tegn på kjærlighet. Den er et tegn på Guds nærvær.
