I Endo sin fortelling blir lidelsen forsterket av stillheten. Når Gud lar ondskapen skje uten å ta til motmæle eller trøste, blir presten stadig mer forvirret og fortvilt. Gud er borte. Det er kun lidelsen og tausheten.

Til slutt gjør presten det som fornekter troen: Han tråkker på et bilde av Kristi ansikt.

Bare slik kan han gjøre slutt på torturen som uskyldige, fattige bønder lider under.

Først da taler Jesus til ham:

«Bare tråkk. Jeg kjenner smerten i foten din. Jeg kjenner den, slik jeg kjente smerten til alle som tråkket før deg. Den smerten er nok for meg. Jeg deler deres smerte og lidelse. Det var derfor jeg kom til verden.»

(Shusaku Endo: Taushet. Solum 2019, s. 237-8)

Neste →