Jesus var også en venn av stillheten.

Han tok med seg disiplene til et øde sted, så de skulle få hvile seg. (Markus 6,31)

Han ble stille da de skriftlærde ba ham om å dømme en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. (Johannes 8, 6)

Han valgte stillhet og ensomhet da han forberedte seg på døden i Getsemane. (Lukas 22,41)

Han tiet da Pilatus forhørte ham. (Matteus 27,14)

Han lovet at han ikke skulle la sine venner være igjen som foreldreløse barn etter at han var borte. (Johannes 14,18) 

For i stillheten er Jesus fortsatt alltid mellom oss og sammen med oss.

Tilbake ←